Gjødselbrukforskriften
Fra 1. februar 2025 gjelder en ny forskrift for lagring og bruk av gjødsel i Norge. Den nye forskriften heter forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv., ofte omtalt som gjødselbrukforskriften. Målet er å utnytte næringsstoffene bedre, redusere avrenning til vassdrag og samtidig sikre at matproduksjonen kan fortsette på en praktisk og forsvarlig måte. Forskriften gjelder bruk av både husdyrgjødsel, annen organisk gjødsel og mineralgjødsel. Den omfatter også lagring av organiske gjødselvarer som husdyrgjødsel, biorest og avløpsslam.
Fosfor blir det viktigste punktet
Den største endringen er at fosfor reguleres tydeligere enn før. Tidligere var mye av regelverket knyttet til spredeareal og husdyrgjødsel. Nå er hovedprinsippet at det settes grenser for hvor mange kilo fosfor som kan tilføres per dekar, og fosfor fra både mineralgjødsel og organisk gjødsel skal regnes med samlet. Fram til 1. januar 2027 kan det som hovedregel tilføres inntil 3,5 kg fosfor per dekar på fulldyrket og overflatedyrket jord.
Fra 2027 strammes grensene gradvis inn. For resten av landet, utenom Rogaland og Troms og Finnmark, blir grensen 2,8 kg P/daa fra 2027, 2,5 kg P/daa fra 2030 og 2,3 kg P/daa fra 2033. I Rogaland blir grensene henholdsvis 3,1, 3,0 og 2,7 kg P/daa. For Troms og Finnmark er grensen satt til 2,5 kg P/daa. På innmarksbeite godkjent som spredeareal kan det maksimalt spres 2 kg P/daa.
Mulighet for fosforbalanse
Fra 1. januar 2027 kan foretak i stedet for å følge de faste fosforgrensene velge å føre fosforregnskap. Da skal fosfor som går inn i foretaket, for eksempel gjennom kraftfôr, mineralgjødsel og innkjøpte dyr, balanseres mot fosfor som går ut, for eksempel gjennom melk, kjøtt, solgt grovfôr eller bortkjørt husdyrgjødsel. Dette kan være aktuelt for gårder med høye avlinger og reelt høyere fosforopptak, men det krever dokumentasjon og melding til kommunen. Jordprøver som brukes ved fosforbalanse skal ikke være eldre enn fire år.
Kortere spredeperiode fra 2027
Spredeperiodene blir også strammet inn. De nye fristene gjelder fra 1. januar 2027, og fram til da gjelder i stor grad tidligere regler. Spredning på snødekt eller frossen mark er ikke tillatt. I områder som drenerer til kyststrekningen fra svenskegrensen til fylkesgrensen mot Agder, er hovedregelen spredning fra 1. mars til og med 1. september, med krav om høsting eller etablering av plantevekst etter siste spredning. I resten av landet er hovedregelen 1. mars til og med 15. september. For Troms og Finnmark gjelder egne regler, blant annet mulighet for spredning med nedmolding fram til 1. november.
For foretak som ikke hadde stor nok lagerkapasitet da forskriften trådte i kraft 1. februar 2025, finnes det en overgangsregel. De kan i visse tilfeller spre organisk gjødsel uten nedmolding på eng fram til 15. september, og med nedmolding fram til 1. november. Denne overgangsregelen gjelder ut 2028.
Krav til gjødsellager
Forskriften stiller krav til at gjødsellager skal være stort nok til å lagre husdyrgjødsel fram til den kan spres eller håndteres på annen måte. Lageret skal som hovedregel romme minst åtte måneders produksjon. Innskjerpede spredefrister kan derfor føre til at enkelte foretak må vurdere større lagerkapasitet. Flytende gjødselvarer som blautgjødsel og biorest skal lagres tett, og lager for urin og biorest med mindre enn 25 prosent tørrstoff skal ha dekke som begrenser utslipp til luft.
Hvor kan gjødsel spres?
Gjødsel kan bare spres på areal der næringsstoffene faktisk skal brukes av planter, typisk fulldyrket jord, overflatedyrket jord, godkjent innmarksbeite og andre godkjente dyrkingsarealer. Arealet skal høstes eller beites. I naturlige vegetasjonssoner mot vassdrag skal det ikke gjødsles. På dyrket mark skal sonen mot vassdrag minst være 2 meter, mens det på innmarksbeite godkjent som spredeareal ikke kan spres nærmere enn 6 meter fra vassdrag.
Gjødslingsplan og gjødseljournal
Fra og med 2026 gjelder nye krav til gjødslingsplan. Alle som disponerer og gjødsler mer enn 25 dekar per år skal ha gjødslingsplan. For potet og grønnsaker som gjødsles med mer fosfor enn de generelle grensene, gjelder krav om gjødslingsplan dersom arealet er større enn 5 dekar. Planen skal blant annet vise skifter, areal, jordprøver, forgrøde, vekst, forventet avlingsnivå, gjødslingsbehov og planlagt tilførsel av nitrogen og fosfor.
Et nytt og viktig krav er gjødseljournal. Fra og med 2026 skal alle som bruker gjødselvare føre journal som viser hvor og når det er gjødslet, hvilken type og mengde gjødsel som er brukt, og hvor mye fosfor og nitrogen som er tilført. Journalen skal kunne legges fram ved kontroll senest 1. november samme år som gjødslingen er gjennomført.
Dersom et foretak leverer fra seg eller tar imot organisk gjødsel som tilsvarer mer enn 75 kg fosfor i løpet av året, må dette dokumenteres. Dokumentasjonen skal blant annet vise mengde, type gjødsel, mengde totalfosfor, dato og hvem gjødselen er levert til eller mottatt fra.
Jordprøver får større betydning
Jordprøver blir enda viktigere i den nye forskriften. De brukes både som grunnlag for gjødslingsplan og for å dokumentere fosforstatus i jorda. Nye jordprøver skal være representative, prøvestedene skal koordinatfestes, og analysen skal blant annet vise jordart, pH, P-AL-verdi og moldinnhold. Jordprøver tatt før 1. februar 2025 kan brukes fram til 1. januar 2030 dersom de oppfyller kravene til kartfesting og analyseresultater.
Hva bør bonden gjøre nå?
Den nye forskriften betyr at bonden bør få bedre oversikt over fosforstrømmen på gården. Det gjelder ikke bare husdyrgjødsel, men også mineralgjødsel, innkjøpt fôr, mottatt eller bortkjørt gjødsel og avlingsnivå. Mange vil fortsatt kunne drive omtrent som før i en overgangsperiode, men fra 2026 og 2027 blir dokumentasjon, jordprøver, lagerkapasitet og spredeareal langt viktigere.
For mange gårder blir det avgjørende å vite: Har jeg nok spredeareal? Er jordprøvene gode nok? Har jeg kapasitet til å lagre gjødsla til rett tidspunkt? Og må jeg redusere fosfortilførselen, levere bort gjødsel eller føre fosforregnskap?
Den nye gjødselbrukforskriften er derfor ikke bare et nytt regelverk. Den markerer også en tydelig overgang til mer presis, dokumentert og behovstilpasset gjødsling. For bonden betyr det mer planlegging, men også bedre kontroll med næringsstoffene, bedre ressursutnyttelse og lavere risiko for avrenning til vassdrag.